Vann ut av fjellveggen

Ill: Frode Kalleland

Israelsfolket klager igjen. De er tørste. Men fremdeles er det ikke Gud folket klager til, de murrer mot Moses: Hvorfor har DU ført oss ut i ørkenen, spør de, og skylder på Moses, ikke på Gud. 

Vi mennesker har så lett for å glemme, og vi tenker så kortsiktig. Straks vi møter en liten motgang, leter vi etter noe eller noen å skylde på. Israelsfolket har allerede glemt slaveriet i Egypt som de lengtet så intenst bort fra. Moses ledet dem ut, men det var Gud som hadde kontrollen. Moses er mellommann mellom Gud og israelsfolket, og det er han som får pepper når noe er problematisk. Men det er Gud som beskytter dem og sørger for dem fra dag til dag. Israelsfolket  minner meg om barn som hele tiden tester grensene til tålmodige foreldre. 

Men Gud er trofadst og tålmodig. Han gir dem det de trenger, selv når de ikke har bedt om det. 

De skulle bare ha vært bevisst på hvem som egentlig ledet dem - Gud selv, Skaperen av hele verden, Kongenes konge med all makt. Da ville de kanskje vært fylt med glede og takknemlighet istedetfor sinne og bekymring.

Det er den samme Gud som alltid er med deg og leder deg!

Siestakommentarene i denne perioden da vi leser om ørkenvandringen er skrevet av Kristina Ekerhovd-Ottersen, og André Puntervold Pereira har bidratt i prosessen. 

Nå kommer snart nytt nummer av Siesta. Bestill i dag og få neste hefte i god tid før 1. juli.